Har mitt barn ADHD?

Mange barn i Norge har symptomer som passer overens med diagnosen ADHD, og det er flere gutter enn jenter som får diagnosen. Diagnosen er en samling av en rekke ulike symptomer som skaper problemer for barn og de rundt dem. Det vi kaller ADHD gir seg til kjenne gjennom problemer forbundet med hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Mellom 2 og 5% av befolkningen antas å ha symptomer tilsvarende det vi kunne diagnostisert med ADHD.

Diagnostisering av ADHD

Man får ikke en ADHD-diagnose over natten, det er en tilstand som krever grundig utredning – en må blant annet påvise problemer på flere arenaer (skole, hjemme, aktiviteter etc), at problemene har oppstått tidlig og vedvart over tid, og at de ikke kan forklares bedre med andre diagnoser. De ulike symptomene som beskrives er ting som mange kan erfare og kanskje spesielt barn – så det som er spesielt viktig i diagnostisering er hvor ofte problemer oppstår og i hvilken grad det skaper problemer for barnet. Utredning består med andre ord i å skille mellom normal og unormal atferd hos barn i en gitt alder.

Under følger noen typiske kjennetegn på de ulike gruppene av symptomer. Som vi ser så er dette ting som alle barn opplever fra tid til annen – graden det forekommer er altså essensielt.

Noen typiske tegn på hyperaktivitet/impulsivitet:

  • Problemer med å sitte i ro
  • Snakker mye
  • Avbryter andre ofte
  • Utålmodig
  • Vansker med å gjøre aktiviteter i stillhet
  • Stadig i bevegelse
  • Vansker med å holde tilbake reaksjoner – kan komme med upassende kommentarer etc.

Noen typiske tegn på uoppmerksomhet:

  • Lar seg lett distrahere
  • Vansker med å følge beskjeder
  • Dagdrømmer mye
  • Vansker med å følge med når de blir snakket til
  • Vansker med å holde fokus på en oppgave over tid
  • Kjeder seg fort

Hvorfor sette en diagnose?

Grunnen til at mange ønsker at barnet deres får en diagnose, er fordi det kan gjøre det lettere for de rundt å hjelpe barnet på best måte slik at han eller hun får det lettere og kan oppføre seg på en måte som gjør de enklere å forholde seg til. Dersom barnet har store vansker og opplever problemer med å lære eller i det sosiale som ikke lar seg regulere nok av tilpasninger kan det også være aktuelt med medisinering. Denne medisinen hjelper på konsentrasjon og regulering.

Selvfølgelig kan det være negative sider ved å få en diagnose, og mange mener at selve diagnosen ADHD finnes fordi samfunnet vårt ikke tolererer mangfold i stor nok grad. Altså at de som er naturlig mer aktive og fysiske ikke finner sin plass i det tradisjonelle skolesystemet, hvor de må være i minst ti år. Det kan altså finnes negative sider ved å få satt en diagnose, dette er verdt å tenke gjennom før en starter en eventuell utredning. Da må en veie eventuell stigmatisering eller sykeliggjøring opp mot hvor mye lettere hverdagen kan bli for de det angår. For de fleste som tenker på dette, er imidlertid problemet såpass gjennomgripende og har vart såpass lenge at foreldre gjerne føler at de har prøvd det meste.

Det er viktig å merke seg at godt behandlingstilbud som barn, gir bedre prognoser som voksne. Med prognoser menes bl.a. ting som selvtillit og en ellers økt risiko for avhengighetslidelser og kriminalitet. Vanlige tilleggsproblemer som angst, depresjon og lærevansker er også forhold som for noen kan forebygges med tidlig behandling og tilrettelegging.