Mat, kropp og selvbilde: Spiseforstyrrelser

Generelt om spiseforstyrrelser

Mange har problemer i forhold til kropp og mat. Oftest er det ungdommer som rammes, men problemene kan også oppstå i voksen alder. Ofte kan man spore problemer med selvbilde til spiseforstyrrelser (men ikke alltid). Fordi en person kan føle at han eller hun ikke er god nok, fin nok, flink nok, så kan dette gi seg utslag i et forsøk på å kontrollere matinntak og dermed hvordan en ser ut.spiseforstyrrelser2

Dette er en vanskelig sykdom, og det kan være svært vanskelig for den som er rammet å snakke med noen de kjenner. Det kan være forskjellige grunner til det, enten at en er i puberteten hvor mye er vanskelig å snakke om, men også at det kan være veldig personlig, sårbart og skamfullt. Personer som sliter med spiseforstyrrelser bruker svært mye tid på å tenke og bekymre seg for mat, vekt og hvordan en ser ut. De kan derfor virke tilbaketrukket og melankolske, noen grenser mot depressive.

Mange med slike lidelser kan peke tilbake på en bestemt hendelse som utløste det hele, for eksempel en stygg kommentar fra en klassekamerat. Ofte gjør all denne grublingen at personen danner seg et mentalt bilde av seg selv som ikke samsvarer med virkeligheten. Dette kan ta år å rettes opp etter personen har kommet seg, eller det kan bli noe en rett og slett må leve med.

Ulike typer spiseforstyrrelser

Det finnes forskjellige måter spiseforstyrrelser kommer til uttrykk. Den mest kjente formen er anoreksi, hvor personen begrenser sitt matinntak og ofte trener mye for å kvitte seg med vekt. Med denne lidelsen kan personen bli veldig avmagret, og det kan i ekstreme tilfeller bli bare for liv.

Ved bulimi prøver en kanskje å la være å spise, men så “sprekker” man, og spiser veldig mye, mer enn hva det går an å regne som normalt – for så å kaste det opp igjen. Eventuelt kan en ta avføringsmidler for å kvitte seg med maten. Mens personer med anoreksi ofte er undervektige, kan de som har bulimi like gjerne være normalvektige. Ved bulimi kan personen også føle seg mislykket ved at han eller hun ikke klarer å holde seg borte fra mat.

Dette er de groveste inndelingene, og de største gruppene av spiseproblemer vi ser i dag. Foruten kommer overspising uten at en kvitter seg med maten etterpå, og et nyere fenomen som kalles ortoreksi.

Ortoreksi er nærmere beslektet til angstlidelser, og handler om et sykelig behov for å spise sunt, planlegge måltider og hvor dette går ut over personens daglige fungering.

Søk hjelp!

Selv om spiseforstyrrelser ofte forbindes med et lavt selvbilde, kan sykdommen bygge på seg over tid og bli langt mer kompleks og gjennomgripende enn dette. Mange har mildere tilfeller av spiseforstyrrelser som de “vokser av seg”, og som ingen egentlig får vite om. Det er imidlertid ikke noe en bør satse på, da de som lider i årevis får vesentlig redusert livskvalitet, og i de alvorligste tilfellene kan det stå om liv. Feil- og underernæring er også sentralt. Derfor er det viktig dersom en selv kjenner seg igjen i denne problematikken, eller du er bekymret for noen du kjenner, ta kontakt med helsepersonell. Det kan være helsesøster, lege, psykolog, ernæringsspesialist eller andre.